Teknologier for TV-mottak

Det finnes flere måter å ta inn TV-signaler på. Her er en kort innføring i de vanligste teknologiene for å motta TV i Norge.

Parabol (satelitt)

Satelittfjernsyn er fjernsynssendinger som blir overført via satellitter til TV-tittere gjennom en parabolantenne eller mottaksstasjoner for videresending gjennom lokale kabelnett. De første satellittdistribuerte tv-sendingene i Europa kom på 80-tallet. Utover 80-årene økte tilbudet sterkt, samtidig som utbyggingen av kabelnettet ble økt og salget av parabolantenner skjøt fart.

Fram til 1988 skilte man mellom fjernsyn sendt fra kommunikasjonssatellitter og fra direktesendende kringkastingssatellitter. Fjernsyn sendt fra kommunikasjonssatellitter ble regnet som telegrafi, og videreformidling av disse sendingene krevde tillatelse fra myndighetene. Konsesjon for dette ble for første gang gitt i 1981, og det fikk Satellite Television, senere Sky Channel.

Salget av parabolantenner til publikum ble lov i 1986, og privatpersoner og kabelnett med inntil 100 abonnenter trengte ikke lenger konsesjon for å motta satelittfjernsyn. Stortinget vedtok også i 1988 en ny kabellov som fjernet kravet om konsesjon for å videreformidle satellittfjernsyn i større kabelnett.

I 2005 hadde 31 prosent av norske husstander parabolantenne, mens 46 prosent hadde tilgang til kabelnett.

Kabel-TV

Kabel-TV er fjernsynssendinger hvor programmene overføres direkte over kabelnett fra en sentral stasjon til abonnenters mottaker. Denne teknologien oppsto i USA på 40-tallet. Det var vanlig at flere husstander hadde felles antenne for å forbedre mottakskvaliteten på sendingene, og fra denne antenne ble det lagt kabler til hvert hus. Utbyggingen av kabelnett for fjernsyn begynte i Norge i 1982.

Kablene til TV-nettet ble vanligvis bygd med koaksialkabler som ble koblet med avgreininger mot de enkelte mottakerne. På begynnelsen av 1990-tallet begynte derimot overgangen til digital signaloverføring, og man fikk mulighet til å utvide og omstrukturere nettverkene ved bruk av fiberoptiske kabler.

Bredbånd (fiber)

Kabel- eller radioforbindelser som raskt overfører store mengder digital informasjon kalles bredbånd. Det finnes både analoge og digitale bredbåndsnett. Slike nett kan for eksempel være dataoverføringsnett, kabelfjernsynsnett og sentrale fellesdeler av telefonnettet.

Bredbånd er også kjent som høyhastighetesnett. Ordet bredbånd ble opprinnelig brukt om frekvensbåndet som trengs for kapasitetskrevende analoge signaler, som analoge TV-signaler. Etter at digitale overføringssystemer ble innført fulgte begrepet med.

I dag er bredbåndstilgangen i stor grad via kabler med fiberoptikk. Fiberkabler er det mest vanlige transmisjonsmediet i kjernenettet, og fiberkabler støtter bredbånd siden det kan transportere store datamengder, typisk flere Gbit/s i en enkelt optisk fiber.

Digitalt bakkenett

Bakkenett er fjernsynssendinger som tar i bruk et linjenett basert på sendere, omformere og mottagere i landjorden. Det digitale bakkenettet består av 430 sendemaster, som står på fjelltopper og høydedrag i hele Norge. Fra disse mastene blir det sendt ut TV-signaler i lufta. For å motta signalene må man ha en tak- eller bordantenne (UHF) og en dekoder.

For å øke kapasiteten og bedre kvaliteten ble bakkenettene i en rekke land digitalisert på 200-tallet. I Norge startet denne digitaliseringen av bakkenettet i 2007, og de siste analoge senderne ble slukket i 2009. Dette ble gjort for å økte kapasiteten.

Der offentlig konsesjon tidligere ble gitt for kanalplasser, ble dette ikke lenger nødvendig da bakkenettet ble digitalisert. Da kapasiteten ble økt ble det plass til fra seks til åtte digitale TV-kanaler per analog TV-kanal. Dette førte til at offentlig konsesjon ikke lenger var nødvendig for kanalplasser, ettersom disse ikke lenger ble sett på som en begrenset ressurs.

IP-TV

Internet Protocal Television, forkortet IPTV, er et system der man sender og mottar TV over et kvalitetssikret datanett, typisk et fibernett eller DSL, med bruk av transportprotokollen Internet Protocol. Et slikt system krever stor båndbredde for å unngå forsinkelser eller forstyrrelser på bilde og lyd. Sendingene er helt digitale. Ettersom mange vil se på samme TV-kanal samtidig, distribueres sendingene som en IP-multicast-signalstrøm. IPTV krever en egen dekoder fra leverandøren.

Kilder:

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

tvpakker.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste tilbud på innholdstjenester!

Tilbud på tv-pakker